naturleksikon.no

Naturleksikon er en nettportal med pekere til det beste av oppslagsverk, bilder og nyheter (elektronisk på www og trykt). Hjemmesidene er også kvalitetssikret.

OPPSLAGSORD

Naturleksikon er en nettportal med pekere til det beste av hjemmesider, oppslagsverk og bilder på WWW. Informasjonen er selektivt valgt med omhu slik at det er det beste som blir presentert. Kildene er også kvalitetssikret. Hjemmesider på World Wide Web (www) varierer mye med henblikk på kvalitet og innhold. Her er kun de med best kvalitet og mest innhold valgt.

INNHOLD

Hver side inneholder faste kategorier med henblikk på type informasjon man ønsker seg. Hovedkategoriene er generell informasjon digitalt og deretter trykt. Bestemte temaer som bl.a. nyheter, forening, bilder mm. er skilt ut med henvisning til www.

• WWW (WorldWideWeb) er referert til de beste hjemmesiden. Vi setter krav til omfang, oversiktlighet og hvor komplette de er. Så langt det lar seg gjøre presenterer vi trygge hjemmesider. Men spionasje blir mer utbredt. Det blir stadig vanligere for hjemmesider å bruke "cookies" som de installerer på din PC for å overvåke hva du gjør. Mange samarbeider med Google for å kartlegge og drive markedsføring. Disse sidene advarer vi imot. Spesielt dersom de krever at du skal godkjenne deres spionasje. Også de som bruker e-post (schipsted, A-media m.m.) til aggressiv markedsføring eller selger din informasjon til andre som driver markedsføring.

• Bøker er referert med pekere for kjøp eller lån på bibliotek. Det er de beste lærebøker, fagbøker, oppslagsverk og håndbøker som er tatt med. Bibelen innen hvert felt er også tatt med. Dette er ofte den mest grundige boka som er skrevet i fagområdet som alle henviser til og brukes av fagfolk. Bruk alltid ISBN og ISSN ved bestilling av bøker hos bokhandel eller på bibliotek. Dette letter arbeidet betraktelig med å finne riktig bok og tidsskrift. Ved kildehenvisning i litteraturlister skal ISBN og ISSN alltid stå oppført. Nivået på bøkene er også delt inn i forhold til nivå; allmenn (grunnskole), populær vitenskaplig (videregående & høyskole) og vitenskaplig (universitet). Det kreves dermed en viss minimumskunnskap/innsikt til å kunne forstå innholdet.

• Nyheter på www blir listet opp. Deretter skriftlige nasjonale fagtidsskrifter, populære tidsskrifter og til slutt internasjonale tidsskrifter.

• Forening i Norge, Europa og ellers i verden er listet opp med henvisning til hjemmesidene på www. Offentlige organisasjoner er normalt ikke tatt med så langt det går da disse diskriminerer overfor private aktører (bl.a. har ikke pekere til private hjemmesider).

• Bilder på www varierer mye. Både kvaliteten på bildene, omfanget av sidene og dekning av gruppen/temaet varier meget. På denne listen vil det derfor stå oppført pekere også til mindre gode hjemmesider.

FAKTA

Innenfor hvert tema vil det i høyre kolonne være oppført tilleggsopplysninger og fakta som kan være av interesse.

• Fakta om temaet inneholder oversikt over grunnleggende fakta om denne gruppen.

• Visste du at tar for seg artige fakta som ikke er allment kjent.

• Systematikk inneholder hvordan temaet eller gruppen er organisert (delt inn). I biologi viser det rike, rekke, klasse, orden, familie, slekt, art og underart (=rase). Eks. pattedyr (klasse) vil det vise ordener gruppen er delt inn i, mens flaggermus (orden) vil vise hvilke familier den er delt inn i.

• Ordforklaring omhandler ord og faguttrykk som er mye brukt hvor det er en fordel å ha kjennskap til betydningen av.

• Fagområder (disipliner) tar for seg de viktigste fagområdene innen teamet og hva disse omhandler. F.eks. er geologi delt inn i fagområdene; mineralogi, struktur geologi, stratigrafi, petroleumsgeologi, sedimentologi, paleontologi og kvartær geologi.

Oppdatering av disse hjemmesidene gjøres fortløpende. Dersom det skulle være noen pekere som ikke fungerer så gi beskjed. Forslag til pekere, bøker el.l. mottas med takk.

Internett standard brukes på disse sidene. Dvs. adresser (URL) i små bokstaver og enkle/logiske navn. Visningen er beregnet på PC med minst 1024 punkter i bredde og en oppløselighet på 96 dpi (punkter pr. tomme).

ISBN (Internasjonal standard boknummer) og ISSN (Internasjonal standard serienummer) er anbefalt av United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization (U.N.E.S.C.O.). Disse er registrert som en internasjonal standard (I.S.O. 2108 og I.S.O. 3297) i den Internasjonale Organisasjonen for Standarisering i Geneve.

Litteraturhenvisning (referanse) har flere standarder. Det er som regel redaktøren i publikasjonen som setter krav til hvordan litteraturlista skal utformes. Det finnes en internasjonal standard; International Standard Bibliographic Description (I.S.B.D.) slik anbefalt av International Federation of Library Associations and Institutions. Men den brukes ikke av forskere eller høyskoler. Høyskoler i Norge har et krav om å bruke APA-7 standarden. Å bruke standard fra én forening i U.S.A. er ikke representativt for resten av verden. Dette er også en dårlig standard da den ikke inneholder utgiversted eller ISBN nummer, som er viktig for å kunne finne kildene.

Rettighetsbeskyttet er alle bilder. Bilder uten navn på fotograf tilhører Harald Gjerde og er også rettighetsbeskyttet. Bilder kan ikke brukes uten tilladelse fra rettighetshaver. Informasjon (i den frie delen av verden) er ikke rettighetsbeskyttet og all informasjon på disse sidene kan brukes videre så fremt det ikke er direkte avskrift.

Diskriminering. Organisasjoner og personer som diskriminerer eller mobber blir ikke oppført på disse sidene så sant det er mulig. Offentlig forvaltning og offentlige institusjoner diskriminerer meget ofte, bl.a. ved ikke å ha pekere eller referanser til private hjemmesider. Blant verstingene har vi DN (v/Øystein Størkersen), NINA, NIKU, Fylkesmennene og Fylkeskommunene.

VITENSKAP

Bevis er basert på forskning hvor metode og resultater (data) presenteres. Det er viktig å være klar over at bevis er en tolkning av resultatene (data). Dette kommer frem i artikkelens siste del diskusjon og konklusjon.

Aksept får artikkelen ved at andre kan gå inn og vurdere artikkelens grundighet og finne mangler. Dersom andre finner at dette er et godt arbeid vil det få aksept. Andre vil også kunne gjøre tilsvarende undersøkelser for å styrke eller svekke tidligere arbeid. Når mange forskere har fått undersøkt og bekreftet bevisene og konklusjonene foreligger det ny viten.

Miljø (kollegiet og organisasjon) har stor betydning for hva som oppfattes som riktig og fakta. Mange forskningsprosjekter er basert på finansiering gjennom organisasjoner. Det er ofte redaktørene i tidsskriftene som bestemmer kriteriene og hvilke artikler som blir publisert. I mange forskermiljøer er det konflikter og uenighet og ikke uvanlig at enkelte forskere blir frosset ut.
          Et godt eksempel er diskusjonen rundt menneske skapte klimaendringer. Å påvise at klimaendringer er menneske skapte er blitt "inn". FNs klimapanel er partisk ved at de har som formål å bevise at klimaendringer er menneske skapte. Dette betyr at kun de som kommer med "riktige" konklusjoner får aksept og penger til forsking. De som kommer med andre upartiske konklusjoner blir kalt klimafornektere og frosset ut. Dette betyr at mesteparten av klimaforskningen er korrupt.

Dette betyr at den informasjonen som presenteres på disse hjemmesidene vil kunne være forskjellig avhengig av hvilke kilder som undersøkes. Hva som er akseptert som riktig vil kunne variere avhengig av tidspunkt og hvilke fagmiljø man ser på.

Bibliotek for lån av bøker blir henvist til der hvor bøker blir ... Ved kjøp av bøker henvises det direkte til siden hvor boka er omtalt i fortrinnsvis i den norske naturbokhandelen Natur & Fritid eller Natural History Book Store.

• Wikipedia blir henvist til for å gi tilgang til mer utdypende informasjon. Ved å klikke på logoen under "Andre oppslagsverk" vil du komme direkte til temaet på engelsk. Dette fordi engelsk er den utgaven som har mest utfyllende informasjon. Husk at du kan oversette alle nettsider ved å klikke "oversett til norsk" i nettleseren. Vivaldi, Opera, Duckduckgo, Firefox, Brave, og Microsoft Edge har denne funksjonen.

• BibSys var en felles database for alle universitetsbibliotek og høyskolebibliotek. Denne databasen er nå lagt ned. Det er ikke erstattet med ny felles nasjonal database. Oria har overtatt, men er et dårligere system da du må søke på hvert enkelt universitetsbibliotek og høyskolebibliotek.

• Nasjonalbiblioteket arkiverer all publisert litteratur og oppbevarer det til fremtidige generasjoner. Disse publikasjonene digitaliseres slik at de kan leses direkte via www. Krever imidlertid ofte innlogging fra norsk I.P. adresse.

• Oria brukes av universitetsbibliotekene og høyskolebibliotekene. Er du student, forsker eller ansatt kan du bestille via skolens bibliotek.

• BibSøk brukes av folkebibliotekene. Bøker fra hele landet kan du bestille via din lokale folkebibliotek.

• Viten er en database for informasjonssøk på akademisk nivå. Dette er avhandlinger, faglige og populære artikler, foredrag og CVer. Inneholder over 2 millioner publikasjoner fra universitet, høyskoler og institusjoner i Norge.

Linker og data vil være oppdatert til
1. august 2026
med over 20 temaer/oppslagsord.
Frem til da vil enkelte sider kunne være ufullstendige.

Det tas sterk avstand fra Israels terrorisme og facisme.

Det utvalgte folk jobber iherdig med utryddelsen
av Palestinere og Palestina med sin holocost.
Adolf Hitlers ideologi har nå blitt Israels jøders ideologi.
Som resten av verden stilles det sterk avstand til
Israels apartheid & facisme samt deres støttespillere.

Samtidig tar vi sterk avstand fra M.I.F.F.
og spesielt Conrad Myrland som hetser
de som tar avstand fra holocost, facisme og apartheid.

Vi ønsker en demokratisk Israel
som kan leve i fred med sine naboer.
Israel oppfordres derfor å slutte med å skyte uskyldige
og bombe boliger, sykehus og FN.

OPPSLAGSORD